Menneskene i vognen måtte være på vei til et bryllup, tenkte jeg, men et bryllup som jeg aldri hadde sett maken til, for de var kledd i skjørter og underskjørter, jakker og vester så flotte at selv ikke den ivrigste rojalist ville våge å iføre seg noe slikt. Alle hadde perfekte sko, og ingen av dem så ut som om de kunne få vondt i kroppen eller svarte tenner eller sørgmodige hjerter, som folk i London.