Vi gråter når noe er trist. Så feller vi gjerne en tåre når noe er vakkert også. Når noe er morsomt eller stygt, ler vi. Kanskje blir vi triste når noe er vakkert fordi vi vet at det ikke skal vare bestandig. Så begynner vi å le når noe er stygt fordi vi forstår at det bare skaper seg.