I begynnelsen slo ikke stefaren, men da moren trappet ned på sovepillene og føyde ham i sengen fikk temperamentet hans større spillerom.
"Må herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred." De ordene avsluttet han alltid med når han hadde banket opp jentene sine, og ordene falt både titt og ofte. Hvis en av dem hadde tråkket utenom det Herrens ord som idioten mente å ha enerett på å tolke riktig, så straffet han sine egne døtre. Som oftest var det ikke de som hadde gjort noe galt, men storebroren. Kanskje han glemte et amen, kanskje smilte han litt skjevt under bordbønnen. Sjelden noe mer enn det. Men denne store, sterke gutten torde han ikke å røre. Så stor tiltro hadde han ikke til sine egne krefer.