Presten satt mett og nærsynt i setet og så ut gjennom gullbrillene sine, han skimtet kanskje noen barn i farten, noen stygge og skitne unger som kunde ligne kråker eller rotter...men så var det ikke hans barn.... og så hadde han ikke noe med dem. Dessuten så hadde han det travelt, presten, han skulle hjem og skrive på en preken om nestekjærlighetens vesen....