Døden gjør menneskene ute av stand til å bli virkelige, og uten virkelige mennesker kveles demokratiet. Vi står igjen med den usle skinnfilla som kalles Velferdssamfunnet - Gud vet hvor mange den koster liv og helse hvert år - og vi finner oss i å stå igjen med den! Det er kulturens oppgave å lære mennesket å omgås døden og dermed seg selv: for døden har part i oss alle, vi dør litt for hver bevegelse vi gjør, hver tanke vi kaller frem. Vi må dø for å kunne eksistere! Hvor mye energi, hvor mye tid går ikke med til å bekjempe alle tegn på at døden faktisk eksisterer, på at den i full skikkelse nærmer seg hvert minutt? Holde alt på avstand så lenge som mulig, med sex og piller og kremer og flasker og televisjonsprogrammer. Men det er jo bare sjelen som på sin lange reise sliter ut nok en koffert! En burde være stilt over å ha vært så langt, i kontakt med så mange, så mye at det begynner å vises i ansiktet, at det faktisk snart er nok for denne gang. Fullbyrdelse skulle ligge i et dødsøyeblikk, forløsning -

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Bjørg Marit TinholtTine VictoriaInger-LiseSolingar hMonica CarlsenSiv ÅrdalLibris50PiippokattaNorahTone SundlandTanteMamieEivind  VaksvikRisRosOgKlagingIngeborg GKirsten LundLailaStig TNils HHegePär J ThorssonKaramasov11Readninggirl30Cathrine PedersenHanne Kvernmo RyeFredriksiljehusmorCecilie EllefsenTove Obrestad WøienAlice NordliReidun SvensliHilde AasnurreBente NogvaEileen BørresenStein KippersundTone HSigrid Blytt TøsdalNinaGro-Anita Roen