Himmler sto like bortenfor og fulgte det hele. Ansiktet var uttrykksløst. Hva tenkte han på? Statistikk, kanskje. Plutselig sprutet en tynn stråle hjernemasse like på ham, rant nedover uniformen. Han fór sammen: trekkene sprakk i forferdelse, avsky, indignasjon, forundring. Gråblek og skjelvende skyndte han seg bort.