Bokelskere.no

‎"Hvorfor ble du og jeg kompiser?" "Fordi vi vokste opp ved siden av hverandre, vel" "Er det alt? En demografisk tilfeldighet. Ikke noe åndelig felleskap?" "Ikke som jeg har merka. Så vidt jeg veit hadde vi bare en til til felles." "Hva da?" ..."At ingen andre ville være kompiser med oss." "Bortsett fra Tresko, " sa Harry. Øystein snøftet. " Som stinka så jævlig tåfis at ingen andre greide å sitte ved sia av'n," "Ja," sa Harry "Vi var gode på det." "Det fiksa vi," sa Øystein. "Men fy faen som det stinka." De lo sammen. Mykt, lett.