Hun så ut som hun alltid hadde gjort. som hun alltid kom til å gjøre. Det mørket håret, mykheten i de brune øynene, den slanke halsen. Faen ta henne. Hun var så vakker for ham at det gjorde vondt. Harry så på henne. Han hadde bare villet se henne, høre stemmen hennes. Kjenne hennes blikk på seg. Latteren hennes blandet seg med gråten. Og Harry undret seg over hvor mye det er mulig å savne en lyd, en bestemt svingning i lufta. Hvor lenge man kan lengte etter en latter.