Han greidde å få både seg selv og andre til å forstå at hans plass var i den fullstendige anonymiteten, der trivdes han, og der kunne han også møte de andre, på en likeverdig måte. Han var ikke redd for å innrømme at han ikke var noen danseløve, ja ingen løve i det hele tatt. For dette ble han stort sett godt likt. Man kan derfor si at Singer, utfra de premisser han hadde valgt for sitt liv, var en sosial person.
Sist sett
