"Han ligner ikke på noen andre enn seg selv," sa fru Owens bestemt. "Han ligner ingen."
"Ingen? Da sier vi Nobody," sa Silas. "Nobody Owens."
Det var da barnet, som om det reagerte på navnet, slo øynene spill våkent opp. Det så seg omkring, fikk med seg de dødes ansikter, og tåken, og månen. Deretter så det på Silas. Blikket vek ikke. Det virket gravalvorlig.
"Og hva slags navn er Nobody?" spurte Moder Slaughter forferdet.
"Hans navn. Og det er et godt navn," svarte Silas. "Det kommer til å bidra til at han forblir trygg."