For en objektiv betrakter var det i grunnen ikke noe skremmende ved ham. Da han vokste opp, var han hverken spesielt stor eller sterk; han var nok stygg, men ikke så ekstremt stygg at det var fryktinngydende. Ikke var han aggressiv, heller ikke vrien eller lumsk i sin atferd, han provoserte ingen. Han foretrakk å holde seg for seg selv. Også hans intelligens så ut til å være alt annet enn imponerende. Han klarte ikke å stå oppreist før han var tre år, og han hadde fylt fire da han snakket for første gang, han sa "fisk", et ord som nærmest datt ut av ham i et anfall av opphisselse, lik et ekko, som om en fiskehandler kom gående oppover Rue de Charonne og ropte ut varene sine.