Hun visste godt at Han var for bra til å være sann. Hver gang de skulle treffe hverandre og hun så ham komme, ble hun knust av hvor vakker han var. Den flotte nesen og den eplekjekke holdningen. Overleppa litt større enn underleppa. (...) Og noen ganger, når Han sto og ventet på henne utenfor kinoen, lot hun som om Han egentlig ikke var hennes. Hun stanset et stykke unna og så på ham på avstand. Bare for å kjenne på det. Avstanden. Hun øvde seg på at det skulle ta slutt en gang.