Bokelskere.no

og det er ikke smerten man vet skal komme som er den aller verste, den er omstendig og langsom, i motsetning til ulykkene, som bare er brå tilfeldigheter, misforståelser, og når den ikke kommer allikevel, smerten som man har ventet så sterkt på, blir man ikke lettet eller hengiven over denne barmhjertighet, man blir snarere skuffet og fylles i stedet av utmattelse, en tomhet som igjen skal fylles, slik alt fylles, av noe annet, jeg tenker på ydmykelsens grunnstoff, nemlig raseriet.