Emil Løvlien prøvde som partiets formann igjen og igjen å få medlemmer og tillitsmenn til å konsentrere seg om problemene i norsk politikk. Les statsbudsjettene - sa han, og lær å kjenne de problemene vi skal snakke med arbeiderne om og vise vei ut av. Hva i helvete hjelper det partiet å kunne prate om Sør-Amerika og Kina hvis en blir stum som en østers når en skal behandle skatte- og kredittpolitikken i vårt eget land?