Bokelskere.no

Sykdommen hennes hadde slått sprekker i skallet av fordommer og pretensjoner: kanskje fordi hun ikke lenger hadde behov for disse forsvarsmidlene. Det var ikke spørsmål om å gi avkall, om å ofre seg: hennes første plikt var å komme seg på bena igjen, altså å bekymre seg om seg selv; nå som hun uten skrupler henga seg til sine ønsker og lyster, var hun endelig fri for all bitterhet. Hennes skjønnhet og hennes smil var vendt tilbake; de ga uttrykk for at hun hadde sluttet fred med seg selv og følte en slags lykke på dødsleiet.