Bokelskere.no

Rustoms hodevregel når det gjaldt naboer hadde vært å unngå dem så mye som mulig. Litt sahibji-salàm fikk holde, sa han, ellers utartet det lett til sladder og kàna-sori. Men klirringen fra oppvask, dørklokker som kimte, kjøpslåing med selgere, vaskelyder, plasking av tøy som ble dynket i såpevann, familiekrangler, høylytt diskusjoner med tjenere - alt dette virket også som sladder. Og hun innså at lydene fra hennes egen leilighet ville fortelle naboene om hennes eget liv, hvis de brydde seg om å lytte. Det fantes ikke noe slikt som et fullkomment privatliv, livet var som en uendelig konsert med påtvunget publikun.