Det er i hvert fall én ting å si om meg selv som person, og det er at jeg aldri maser. Jeg tar sjelden initiativet overfor venninner, venter alltid på at andre skal ringe, på at andre skal foreslå noe. Jeg klager aldri når vennskap begynner å kjølne, sturer aldri når ukeplanleggeren går tom, når jeg ser jenter ute på livet og jeg ikke er invitert. Jeg godtar at det er slik, legger ensomheten på et glass og setter det på hylla sammen med alt det andre.
Sist sett
