Så lister jeg mig sagte ud af huset og hen for å se på min sjø. Der bliver jeg siddene og ser og ser - jeg kan slet ikke se mig mæt og glemmer helt, at jeg er til.
Himlen lige over mig er så kjølig, så blå, men fra horisonten i vest strækker purpurrøde stråler og flammer sig langt ud over himmelhvælvet. De bliver blegere og blegere, og så kommer månen frem. Luften er klar, så blikkstille, der er lydt overalt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

BertyKirsten LundJulie StensethPiippokattaRisRosOgKlagingmarvikkisLilleviSvein Erik Francke-EnersenBjørg L.Ellen E. MartolKaren PatriciaTanteMamieAnniken RøilVannflaskeTine SundalAlice NordliMorten MüllerTove Obrestad WøienStig TNeraMonaBLAstrid Terese Bjorland SkjeggerudHarald KEvaJane Foss HaugenAnne-Stine Ruud HusevågBård StøreBjørn SturødAlexandra Maria Gressum-KemppiKaramasov11Vigdis VoldKareteRonnyYvonne JohannesenNora FjelliDemeterAneIngeborg GEivind  VaksvikAva