Bokelskere.no

Vi tror ofte at sorgen går fort over hos barn, at den ikke går så i dybden. Ofte blir vi narret av at barna flakker så veldig. Ikke lenge etter ser vi smilet. De kan spørre og grave om de mest alvorlige og triste ting, for så i neste øyeblikk å være ute og leke. Vi kan da ofte forledes til å tenke at det ikke går så veldig inn på dem alikevel. Spontaniteten er barnets adelsmerke (...) Ikke før barnet er blitt lik oss voksne som ofte ser oss rundt etter andres reaksjoner, og passer oss vel for å gjøre noe som vi ikke er sikre på er godtatt av omgivelsene, selv om vi har både lyst og behov.