Hanka la ikke skjul på at hun var jødinne, og når vi lå i sengen i ly av mørket, fortalte hun meg om sitt liv og sine framtidsdrømmer.'Hvis vi overlever krigen, Nina' sa hun, 'blir vi de eneste vitnene. Det kommer ikke til å finnes mange vitner, så det er viktig at vi husker det som skjer med oss nå.' Det satte seg fast i meg. Det hun sa, satte seg unektelig fast i meg. Svært dypt.