Så hørte han en dempet latter foran seg. Den kom visst fra Vind i Håret. Så lød det en skikkelig lattersalve, og den ellers så morske krigeren snudde seg mot Sparkende Fugl. "Så morsomt det var da den hvite mannen ble bison" stotret han lattermildt over skulderen. Det var virkelig morsomt. Løyt Nant hadde hoppet rundt på knærne mens han satte fingrene i hodet som horn. Og så det ullteppet som skulle illudere pukkel under skjorten hans. Nei, det finnes ikke noe rarere enn en hvit mann, avgjorde Sparkende Fugl og smilte for seg selv.