Bokelskere.no

Vi brukte to timer! Jeg kunne gjort den samme turen tre ganger frem og tilbake på rokken min." Jeg som hadde beundret Saint-Loup da han helt naturlig hadde kalt det lille toget "metemarken", på grunn av de utallige omveier det tok, ble helt stum når Albertine så ubesværet sa "trikken" og "kjerra". Jeg fornemmet hennes mesterskap på et verbalt område hvor jeg var redd hun skulle konstatere min underlegenhet og forakte den. Og enda var den rikdom på synonymer som den lille flokken rådet over for å omtale denne jernbanen, fremdeles ikke åpenbaret for meg. Når Albertine snakket, holdt hun hodet urørlig, neseborene lukket og beveget bare det aller ytterste av leppene. Det førte til et slepende og nasalt tonefall, hvor det muligens inngikk en provinsiell arv, et ungdommelig svermeri for en flegmatisk engelsk stil, innflytelsen fra en utenlandsk guvernante og en kronisk betennelse i bihulene.