Bokelskere.no

Kjære landsmenn, roper jeg, jeg liker dere ikke. Dere må ta dere sammen. Dere må løfte blikket og slutte å være så forbanna flinke. Og dere høyrefolk må kvitte dere med de helvetes hundene deres og tørke av dere de tilfredse smilene, og dere må begynne å bytte. Og sykle. Vi må sykle og bytte som faen hvis vi skal ha en sjanse til å holde det gående. Og hvem eier vindens sus i trærne og blomstene på marken? Og teletubbiene må brenne i helvete, og faen, jeg går i stå, jeg er for full til å tråden i en nyttårstale, men Løvenskiold roper jeg, du må gi skogen tilbake til folket, for du eier den ikke egentlig, ingen burde kunne eie en skog, og far, fortsetter jeg, du er borte og jeg kjente deg ikke og jeg føler meg alene, jeg har alltid følt meg alene og jeg støter fra meg alle fordi jeg er en tosk som alle andre, og ingen kjenner meg så lenge jeg lever og jeg frykter at ingen kommer til å kjenne meg så lenge jeg lever og jeg gir opp og roper til slutt bare faen, faen, faen helt til jeg mister stemmen.