I løpet av vinteren var det som om øynene hennes fikk et gjennomsiktig skjær, uten at det førte til at man kunne se noe gjennom dem. Noen ganger stirret hun meg dypt og granskende inne i øynene, uten noen åpenbar grunn, som om det var noe hun ville ha tak i, noe hun lette etter. Da ble jeg fylt av en blanding av ensomhet og utilstrekkelighet.