Til deg som ser sanden i timeglasset synke skriver jeg.
Det var noe du skulle gjort. Noe du drømte om, en gang. Ennå kan du nå det, om du gir avkall på noe annet. Du kan ikke være samtidig på begge sider av elva. Du må velge. Så lenge det finnes tid igjen, kan du ennå velge. Eller er den for langt borte nå? Broen du kunne gått over? Finner du den ikke igjen? Alle broene vi passerer, uten å prøve dem. Landskapet på den andre siden, som vi aldri får utforske. Var det der det kunne ha skjedd? Det som kunne forandret alt? Var det der vi ville sett sammenhengen, forstått det vi ennå ikke forstår?