"Denne mutanten, dette umenneskelige avskummet, dette misfosteret Hunter..." Zil pekte med utstrakt arm på fangen sin. "Denne mutanten drepte bestevennen min, Harry, med fult overlegg." "D'æke sjant" sa Hunter. Munnen hans fungerte ennå ikke som den skulle. Hjerneskade, gjettet Zil, etter det lille slaget mot hodet. Halve Hunters ansikt hang skjeft, som om det ikke var festet ordentlig. Dette gjorde det lettere for mengden å hånle av ham, og Hunter, som hylte siklende og uforståelig, gjorde det ikke noe enklere for seg selv.
Viser 1 svar.