Det var en underlig natt, en av disse nettene da stjernene forlot sine baner og virvlet så lavt på himmelen at de nesten var til å ta på. Slike netter kom ikke ofte, og når de var der, varslet de alltid at noe stort skulle hende. Noe godt eller vondt? Ingen visste. Selv ikke gamle Bror Edelgran kjente svarte, der han så på stjernene fra det høyeste spiret i Tåkemantels tårn.