Se bare til stemorsblomsten som står og gror på enhver plass, det er små gode barneansikter som titter smilende frem fra sitt. Og se prestekraven og klokken, de er jo hver for seg slike undere at en må blues der en står. Den første er kantet med hvite tunger, som faller ifra som den fineste krave og kunne vært en engels pryd. Og den andre er støpt om en finger, som er dyppet i himmelblået, og siden sirlig utklippet i kanten og hengt som pynt på et grønt strå. Den dyktigste mester på jorden kunne ikke uttenkt det skjønnere, om han fikk tusen læreår. Og så skulle all den skjønnhet være et spill av tilfeldigheten?
Sist sett
