Som alltid når Ravn kom inn i en bokhandel, ble han tissetrengt. Det var som satan. Han elsket bøker, og en god time til bare å rusle i en bokhandel og rasle i bøker kom blandt de øverste tingene på hans liste over behagelige tidsfordriv. Til tross for dette måtte han på klosettet idet han satte foten innenfor en bokhandlers dør. Ufravikelig. Det var uforklarlig. Av og til tenkte han at urinblæren hans ikke var hans: at den var en fremmed blære, utviklet på laboratoriet til bokhaterforeningen og utstyrt med et bokhandlersensometer som ga utslag hver gang det ringlet i bjellen over en bokhandlerdør. Ved en anledning måtte foreningen ha dopet ham ned, bortført han, utført kirurgi på underlivet hans og plantet denne bokvonde blæren i ham.