Korus:
Man frem for Deres indre nå en stund
med sakte mumling og et mørke tett
som fyller helt det hule univers.
Så mykt fra begge hærer summer det
fra leir til leir i nattens skumle buk,
at vaktpostene nesten fanger opp
hverandres stille hvisking der de står.
Bål svarer bål, i deres bleke skjær
ser hver armé den andres dunkle fjes.
Hest truer hest med høye vrinsk som skjærer
i nattens øre, og fra teltene
gir væpnerne, som klinker rustningen
til ridderne med travle hammerslag,
sitt dystre bud om det som forestår.
Landsbygdens haner galer, klokken slår
en døsig morgens tredje time inn.
Stemningsrapport fra før slaget...