Bokelskere.no

Jeg har religion, min egen, jeg er mer religiøs enn alle prestene til sammen med sine narrestreker og sitt gjøgl! Jeg tror på Gud. Jeg tror på det høyeste vesen, på en skaper, hvem han enn kan være, det bryr jeg meg ikke om, som har satt oss i denne verden for å oppfylle våre plikter som borgere og familiefedre; men jeg føler ikke trang til å gå i kirker og kysse sølvplater og meske en haug med narrefanter som lever meget bedre enn vi! For Gud kan man tilbe like godt i skogen eller i ute på marken eller, som folk gjorde i oldtiden, ved å betrakte himmelhvelvingen. Min Gud det er Sokrate's, Franklin's, Voltaire's og Beranger's Gud! [..] Derfor går jeg ikke med på en Gud som spaserer i haven med stokken i hånden, som anbringer vennene sine i buken på en hvalfisk, som dør med et skrik og gjenoppstår tre dager etter: alt det er meningsløst i seg selv og strider forresten mot naturens lover; det beviser, i forbigående bemerket, at prestene alltid har vært nedsunket i den sorteste uvitenhet, og at de prøver å trekke folk ned i den.

(Apotekeren Homais)