Han la en pakke bøker fra seg på bordet ved sengen. Merkelig - dette å lese ble mer og mer viktig for ham. Det kunne ikke erstatte alt. Men det ga ham allikevel noe han ikke kunne få på annen måte. Han husket fra de første årene i emigrasjonstiden. Da hadde han ikke rørt en bok. De var som bleke skygger mot det virkelige livet. Men nå var de som en mur. Og selv om de kanskje ikke beskyttet, så kunne man iallfall lene seg til dem. Det hjalp ikke meget, men de kunne allikevel holde den verste fortvilelsen tilbake. Det var nok. De fortalte om tanker som engang var tenkt, som idag ble foraktet og utledd, men som allikevel engang var formet - og som sto der, ble der. Og det var nok.