Vestover vestover vestover, til Saleem omsider kommer til Shadipur busstasjon i den vestlige utkanten av byen. Sulten tørst avkreftet syk, kraftløst hoppende ut av veien for busser som durer inn og ut fra stasjonen - gloret malte busser med påskrifter på panseret så som Med Guds Hjelp! og andre motto, for eksempel Gudskjelov!, på bakstussen - kommer han til en klynge fillete telt under en jernbanebro av betong, i skyggen av den ser han en slangetemmende kjempe som bryter ut i et kolossalt tannråttent smil, og i armene hans en liten gutt på noenogtyve måneder, iført T-skjorte pyntet med lyserøde gitarer, en gutt med elefantører, med øyne så store som tinntallerkner og et ansikt så alvorlig som graven.