Bokelskere.no

Vi gikk tause og myste, det var ikke særlig oppmuntrende. Vi levde i en tidsinnstilt bombe. Vi levde i en kloakk. Vi dreit i vår egen mat. Vi gravde våre egne graver. Den jorda vi hadde arva og skulle være så sabla takknemlig for var bare en skitten tennisball, slått ut av spill i første sett. Det var nye bilder til mitt mørkerom, til mitt redselskabinett.