Hollas kunne også smi ringer av jern. Og Hollas kunne smi hestesko. Vårherre brydde seg vel ikke om å kjenne til det, så fanden, og fanden alene måtte vite hvem som trakk balgen når Hollas var i smien - menneskehånd var det ikke. [...] Men Hollas behøvde nettopp ikke snitte kruseringer på stoler og smi sort jern for lønns skyld, heller ikke var han av dem som sparte på skillingen og lot daleren gå - Hollas sparte helst både skilling og daler - Hollas tilsnøt seg gårder og tilsvor seg naboers eiendom - og det var en gitt sak at den som var Hollases balgdrager inne i smien, den var det også utenfor, den pustet på ilden, den fikk jernet til å gløde.
Og Hollas smidde mens jernet var varmt.