Skjønnheten i en moralsk handling ligger i skjønnheten i handlingens uttrykk. Å si at den er vakker er det samme som å bestemme seg for at den skal være det. Resten er et spørsmål om bevis. Nemlig ved å gi bildene innhold, det som knytter dem og oss til den fysiske verdens glans og prakt. Handlingen er vakker i den utstrekning den provoserer og åpenbarer sangen i vårt eget bryst. Det hender nemlig av og til at den sinnsstemning vi unnfanger en vitterlig ond handling i, og kraften i det uttrykk vi realiserer den med, tvinger oss til å synge. Følgelig er også forræderiet vakkert om det får oss til å synge.
Sist sett
