Novemberdagen gikk langsomt mot sin skumring. Mymlen krøp inn under dundynen, hun strakte ut bena så det knaket og krummet tærne rundt varmeflasken. Det regnet ute. Om et par timer ville hun være passe sulten til Filifjonkas middag og kanskje ha lyst på en prat. Nå behøvde hun ikke gjøre annet enn å synke inn i varmen, hele verden var en eneste stor myk dyne som lukket seg rundt en mymle og utenfor var alt det andre.