Men i denne så altfor virkelige verdenen vi lever i, blir hjerter knust hele tiden, og liv blir rutinemessig lagt i grus, og den eller det som blir igjen, er nødt til å ile avgårde uten annet enn de klærne vi står og går i, og de skoene vi har plassert trygt under sengestolpene, til en oppdiktet verden der ingen mennesker eller ting noen gang vil kunne skade oss.