Fotokunsten er en grusom, ironisk kunst. Den trekker et fanget øyeblikk med seg inn i fremtiden, et øyeblikk som skulle fått lov til å forsvinne i fortiden. Det skulle bare eksistere i minnene. De skulle glimte gjennom tåken av hendelsene som kom etter. Fotografier tvinger oss til å se mennesker før fremtiden tynget dem ned, før de visste hvordan det kom til å ende.