...ikke det overflatiske, rotløse, ensomme, fremmedgjorte, kosmopolitiske livet som er uegentlig, men derimot kulturalismens innestengte og hovmodige selvmusealisering.
Forståelsen av "kultur" som skjebne er en reaksjonær, romantisk ideologisering av kulturbegrepet som truer med å spre seg til hele det politiske livet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Pia Lise SelnesBeathe SolbergEivind  VaksvikJannauanonymbrukerSircoKazaÅsmund ÅdnøyTatiana WesserlingKirsten LundVidar RingstrømMaikenJan Arne NygaardEirin EftevandmarvikkisJulie StensethTanteMamieAnniken RøilSigrid NygaardTralteBerit B LiePiippokattaGeir SundetHarald KedgeofawordTherese LierHeleneJanne Kristin HøylandDemeterAvaSolgunnMarteBård StøreTone HKristine LouiseCecilie EllefsenSimenEllen E. MartolMarit HåverstadLilleviIreneleser