Så kom jeg til å tenke på en sang både Jan Henry og jeg er veldig glad i, og som jeg hadde sunget med koret. "Høstvisa" av Tove Jansson. "Skynda dej älskade, skynda att älska, dagarna mörknar minut för minut. Tänd våra ljus, det er nära till natten, snart är den blommande sommarn slut."
Den traff meg. Det er nettopp slik det er, vi må skynde oss å elske, for vi vet at vi har begrenset tid. Det er viktig å få vist så mye kjærlighet som mulig, å elske så mye som mulig. Jeg vet ikke om kjærligheten kan "kvantifiseres" på den måten, men det føles som om den blir større nettopp av den grunn. Hvert minutt, hvert sekund, er det viktig å elske Jan Henry.