Du kan ikke bare gi opp, sa hun. Isak svarte ikke. Han kravlet seg opp på kne, og deretter reiste han seg på et vis. Foten din, sa Lola. Den skal ikke bære meg så langt. Lola var forvirret, hun bøyde seg for å løfte opp Ina. Isak skjøv henne varsomt bort. Nei, sa han. Hun blir med meg. Han tok søsteren sin, som var så tynn nå at hun nesten ikke veide noe. Men i stedet for å gå i den retningen de hadde hatt, snudde han og humpet tilbake mot elven. Isak! Han snudde seg ikke. Han holdt rundt lillesøsteren sin, stavret ned fra elvebredden og ut på isen. Han gikk ut til midten der isen var tynn. Søsteren lå med hodet mot skulderen hans. De sto der et øyeblikk mens isen stønnet og knakte. Så ga den etter.