Bokelskere.no

På en klassefest, kalt reunion, tre tiår etter det igjen, skulle en som ikke fortjener å bli kalt ved navn, smile skeivt ved minnet om den notisen og si det med å fryse ihjel på den måten var jo litt H.C. Andersen-klisje, litt Piken med fyrstikkene, og da skulle Svenna, lille, sensasjonslystne Svenna, slå rundt seg så tapasrettene skvatt og han ble tatt i politigrep av to som hadde drukket mindre, for å bli kastet på trynet ut, og jeg hadde aldri vært så stolt av en gammel lekekamerat som den gangen Svenna, elektriker med eget firma, reiste seg fra asfalten med høl i dressbuksa, uten å skjule at han grein, og vi ventet til han sluttet å grine, så gikk vi på pub og skålte for at vi aldri mer skulle stille på noen helvetes reunion og at vi håpet det var okay i himmelen, hvor det nå måtte være.