Saken er: jeg er bare en simpel agronom, en elev fra et kuskittakademi; jeg er en tenker som ikke har lært å tenke.
[...]
Dette bringer meg til å huske på en mann som jeg i sin tid kjente som en ganske alminnelig og aktverdig filologisk studerende ved et tysk universitet. Mannen utartet, i løpet av to år ble han både drukkenbolt og romanforfatter. Traff han fremmede og man spurte ham hvem han var svarte han til slutt bare at han var en kjennsgjerning. Jeg er en kjennsgjerning! sa han og knep munnen sammen av bare hovmodighet.