Bokelskere.no

Når jeg var alene hjemme, hadde hvert rom sin egen karakter, og om de ikke nettopp var fiendtlig innstilt mot meg, åpnet de seg heller ikke. Det var mer som om de ikke ville underordne seg meg, men være der i sin egen rett, med sine helt bestemte vegger, gulv, tak, lister, vinduer, likesom gapende. Det var det døde ved rommene jeg fornemmet, det var det som ga meg motstand, og da ikke døden som opphør av liv, men som fravær, som livet er fraværende i en stein, et glass vann, en bok.