Han glefset til. Han bet gjennom den silkemyke, litt fete pelsen og åpnet et sår. Hunden ulte mens han smakte på pelsen hennes, og den tykke, myke hunden forsvant fort under en varm strøm av blod. Smerten fra bittet fikk Gertie til å kjempe desperat under ham, men Ansel fortsatte å holde henne fast og tvang hundens store hode enda høyere så halsen ble fullt avdekket. Han drakk hunden. På en eller annen måte drakk han uten å svelge. Tok inn. Som om det var en eller annen ny mekasnisme han ikke var klar over som arbeidet i halsen hans. Han kunne ikke forstå det, han forsto bare den tilfredsstillelsen han kjente. En lindrende nytelse i handlingen. Og makt. Ja - makt. Som makten ved å trekke livet ut av en skapning og inn i en annen.