Ingen by er så deilig som Oslo om høsten. Rivieraen om vinteren, javel, Paris om våren, javel, men Oslo om høsten! Når luften dufter som en fin, mousserende champagne av årgang 1912, og solskinnet legger seg som et kjælent slør over de grå husene. Vinteren, forfallet står for døren; forgjengeligheten synger allerede sin mørke salme i det fallende løv, men nettopp derfor samler naturen sin siste oppbud av varme, sin siste kolossale reserve av ømhet; om høsten ligner vår by en vakker kvinne på 38.