Morgenen etter lå sneen der. En hel øy slo vinduene opp mot solen også var det ingen sol. Det var som om det var foregått en konspirasjon. Uten en lyd hadde verden kledd seg om. Lyset var sterkt og hvitt og alle detaljer visket ut. Håpet brast i samme øyeblikk man sto der og stirret utover forræderiet. Sommeren var skjult for alltid. Det var ikke annet å gjøre enn å trekke vinduet igjen.