Bokelskere.no

Bøkene lå i bunker på lampebordet, en lå på gulvet ved siden av liggestolen, på loggians gulvteppe, og den som Hans Castorp sist hadde gransket i, lå på maven hans og trykket og var i høi grad til besvær for pusten, uten at det allikevel gikk noen ordre fra hjernebarken til vedkommende muskler om å fjerne den. Han hadde lest siden ned, haken var nådd ned på brystet, lokkene var falt ned over de ganske almindelige blå øinene. Han så billedet av livet, dets blomstrende lemmer, den kjødelige skjønnhet. Hun hadde løst hendene fra nakken og åpnet armene, og på innersiden av dem og da særlig under den fine huden i albuleddet, tegnet de blå årene sig, begge grenene av de store vener, og disse armene var av en usigelig sødme. Hun bøide sig mot ham, bøide sig henimot og nedover ham, han kjente den organiske duften av henne, kjente det spisse støtet av hjertet hennes mot brystveggen. En het ynde slynget sig om halsen på ham, han la hendene mot yttersiden av overarmene hennes, hvor den spente og knudrete huden var så deilig kold å ta på, og nær ved å dø av salighet og gru, følte han det våte suget av kysset hennes på leppene.