Bokelskere.no

I morgen skulle jeg dra fra Rosengåva. Dette ga resten av dagen et streif av vemod. Jeg klarte heller ikke å kvitte meg med den uvirkelige stemningen synet av Rosilda og sommerfuglene hadde satt meg i. Enda jeg visste at jeg skulle komme tilbake, var jeg nedfor. Det var som å måtte gå, midt i et vakkert og spennende eventyr. Jeg ville aldri få vite hva som hadde skjedd mens jeg var borte. Selv om noen fortalte meg det, ville det ikke bli det samme. Det ble en annens opplevelse, ikke min. Jeg ville gå glipp av eventyrets egne ord.